5.2.18

1. Strøm til CD-spiller

   Tiltalen gjelder forsøk på promillekjøring, jf. vegtrafikkloven § 31, jf. § 22(1). Gjerningsbeskrivelsen for fullbyrdet forbrytelse er å «føre motorvogn når han er påvirket av alkohol», jf. § 22(1). Selv om forsøk på brudd på vegtrafikklovens bestemmelser som hovedregel ikke er straffbart, er det unntak for brudd på § 22(1), se § 31(1) tredje punktum. Hva som er forsøk, følger av straffeloven § 16 fordi straffelovens bestemmelser i første del gjelder alle straffbare handlinger, også dem som har hjemmel i andre lover enn straffeloven selv.

   Roger har ikke forsøkt å føre motorvognen. Selv om det å vri om tenningsnøkkelen ville vært den innledende handlingen til å føre motorvogn, kommer formålet inn og redder Roger fra straff. Det han har gjort, passer ikke til gjerningsbeskrivelsen. Hjemmel for straff mangler, og han skal frikjennes.

2. Hindres før han vrir tenningsnøkkel

   Tiltalen gjelder forsøk på promillekjøring, jf. vegtrafikkloven § 31, jf. § 22(1). Gjerningsbeskrivelsen for fullbyrdet forbrytelse er å «føre motorvogn når han er påvirket av alkohol», jf. § 22(1). Selv om forsøk på brudd på vegtrafikklovens bestemmelser som hovedregel ikke er straffbart, er det unntak for brudd på § 22(1), se § 31(1) tredje punktum. Hva som er forsøk, følger av straffeloven § 16 fordi straffelovens bestemmelser i første del gjelder alle straffbare handlinger, også dem som har hjemmel i andre lover enn straffeloven selv. Det er ikke tvil om at Roger var påvirket av alkohol når han hadde 1,2 promille, jf. § 22(2).

   Roger har satt seg bak rattet og måtte hindres før han fikk vridd tenningsnøkkelen. Siden han måtte hindres, tyder det på at han «foretar seg noe som leder direkte mot utføringen», jf. straffeloven § 16(1). Det er muligens nok bare å sette seg bak rattet uten å bli hindret før han fikk vridd nøkkelen. Å sette seg inn bak rattet er også å foreta seg noe.

   Det er ikke opplyst noe om straffrihetsgrunn. I spørsmålet om tilregnelighet skal det ses bort fra rusen, jf. § 29(2). Roger skal bedømmes som om han var edru da han forsøkte seg på promillekjøring(!).

   Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet, jf. § 31. Som edru ville Roger forstått at han var påvirket av alkohol. Han hadde hensiktsforsett med hensyn til forsøket på kjøring. Konklusjonen blir at Roger skal straffes for forsøk på promillekjøring.

   Før siste lovendring var forsøk på promillekjøring en fullbyrdet forbrytelse siden gjerningsbeskrivelsen den gang var «føre eller forsøke å føre». Det kalles for framskutt forsøk og ble straffet fullt ut som vanlig promillekjøring. Ved bruk av straffeloven § 16 er det et vanlig forsøk som skal straffes, og da kan straffen settes under minstestraffen, se straffeloven § 80 bokstav b. Selv om bestemmelsen sier kan, behøver ikke retten sette straffen ned. I et tilfelle som dette vil jeg tro at Roger kan få mildere straff enn den han hadde fått ved fullbyrdet forbrytelse.

3. Kjører alvorlig skadet person til sykehus

   Handlingen oppfyller vilkårene for objektiv gjerningsbeskrivelse av promillekjøring, jf. § 22. Spørsmålet her blir om Roger skal frikjennes på grunn av nødrett, jf. straffeloven § 17.

   Lovlig nødrett forutsetter at den truende faren ikke lot seg avverge på annen rimelig måte, jf. § 17 bokstav a. Situasjonen må derfor ha vært så alvorlig at ambulanse, politi, eller en annen person kunne kjørt. Oppgaven gir opplysning som tyder på at vilkåret om ingen andre alternativer er oppfylt.

   Lovlig nødrett forutsetter også at skaderisikoen fra den truende faren var langt større enn risikoen ved nødrettshandlingen. Her var det alvorlig fare for liv eller helse. Sett i lys av promillekjøring med bare 0,8 synes vilkåret å være oppfylt.

   Konklusjonen blir at Roger skal frikjennes på grunn av nødrett.

   Oppgaven er sparsom med faktiske opplysninger, og konklusjonen bygger på forutsetninger som kanskje ikke holder.

4. Etterfølgende alkoholinntak

   Spørsmålet er om gjerningsbeskrivelsen i vegtrafikkloven § 22(5) gir hjemmel for å straffe etter § 31. Bestemmelsen setter forbud mot etterfølgende alkoholinntak de første seks timene etter kjøringen «når han forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen eller utviser grov uaktsomhet i så måte».

   Roger drakk alkohol før det hadde gått seks timer. Spørsmålet blir om han forstod, eller om det var grovt uaktsomt ikke å forstå, at det kunne bli politietterforskning som følge av hans kjøring. Det var ikke Rogers kjøring, men den forulykkedes kjøring som kom under politietterforskning. Hvis politiet ønsket å forhøre Roger som vitne, var det ikke på grunn av Rogers kjøring. Roger hadde derfor ikke grunn til å tro at hans kjøring skulle føre til politietterforskning. Det er derfor ikke hjemmel for straff.

5.2.19

Spørsmålet er om Laura kan straffes for promillekjøring, jf. vegtrafikkloven § 31, jf. § 22.

Gjerningsbeskrivelsen i § 22 er «føre motorvogn når han er påvirket av alkohol». Det er ikke tvil om at Laura var påvirket av alkohol. Promille på 0,2 eller mer blir regnet som påvirket av alkohol, jf. § 22(2). En moped er en motorvogn, jf. § 2(2). Spørsmålet er derfor om Laura førte motorvognen da hun trillet den nedover bakken.

Hun trillet mopeden uten at motoren var i gang. Det er slått nokså sikkert fast i rettspraksis og teori at trilling kan være å føre motorvogn, selv om motoren ikke er i gang. Det skal i slike situasjoner vurderes om trillingen skjedde på en slik måte at kjøretøyets farepotensial ble realisert. Det ble det i dette tilfellet, siden mopeden kom opp i en hastighet på 40 km i timen og trillingen skjedde på offentlig vei. Vi kan derfor konkludere med at Laura har handlet i strid med vegtrafikkloven § 22. Det er derfor hjemmel for straff.

Det foreligger ikke straffrihetsgrunn. Med hensyn til spørsmålet om tilregnelighet skal Laura bedømmes som edru, jf. straffeloven § 20(2). Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet, jf. vegtrafikkloven § 31. Laura førte mopeden forsettlig (med hensikt).

Konklusjonen blir at Laura kan straffes for promillekjøring, jf. § 31. I tillegg kan hun miste mopedførerkortet, jf. § 33(1) nr. 1.

5.2.20

Det forutsettes at Asja førte et motorkjøretøy mens hun hadde promille på 0,21. Det er derfor hjemmel i vegtrafikkloven § 31, jf. § 22, for straff. Hun regnes som påvirket hvis promillen er over 0,2, se § 22(2).

Straffrihetsgrunn og tilregnelighet er ikke vurderingstema. Spørsmålet er om det foreligger tilstrekkelig skyld. Vegtrafikkloven § 31 krever forsett eller uaktsomhet. I dette tilfellet blir det spørsmål om Asja var uaktsom. Det antas at det stod på flaskens etikett at hostesaften inneholdt alkohol. Hun er derfor å bebreide for ikke å ha undersøkt nærmere om virkningen av å bruke hostesaften. Hun kunne spurt betjeningen på apoteket, lest etiketten osv. Det antas derfor at skyldkravet er oppfylt. Hun kan derfor straffes for promillekjøring.

5.2.21

Tiltalen gjelder promillekjøring, jf. vegtrafikkloven § 31, jf. § 22(1). Det er ikke tvil om at det foreligger hjemmel. Spørsmålet er om Per skal frifinnes på grunn av nødrett, jf. straffeloven § 17.

Lovlig nødrett forutsetter at den truende faren ikke lot seg avverge på annen rimelig måte, jf. § 17 bokstav a. Situasjonen må derfor ha vært så alvorlig at ambulanse, politi eller en annen person kunne kjørt. Mye tyder på at vilkåret om ingen andre rimelige alternativer kan være oppfylt, men det mangler opplysninger om at han ringte politi eller legevakt. Jeg antar likevel, under tvil, at vilkåret om ingen andre rimelige måter for transport er oppfylt.

Lovlig nødrett forutsetter også at skaderisikoen fra den truende faren var langt større enn risikoen ved nødrettshandlingen. Smerter i brystet er ikke uten videre tegn på livsfare. Likevel har Per krav på å bli bedømt etter sin egen oppfatning av situasjonen, jf. straffeloven § 25. Ved selvforskyldt rus skal han likevel bedømmes som edru, jf. § 25(3). Jeg antar at Per som edru ikke ville oppfattet situasjonen som like dramatisk. Som edru ville han også forstått faren ved å kjøre bil med en promille på over 2. Vilkåret i straffeloven § 17 bokstav b anses ikke oppfylt.

Bedømt som edru gjennomførte Per promillekjøringen forsettlig.

Per skal etter dette straffes for promillekjøring.

5.2.22

Tiltalen gjelder brudd på vegtrafikkloven § 31, jf. § 21 eller § 22.

Et spørsmål er om forholdet skal subsumeres under vegtrafikkloven § 21 eller § 22. Avgjørelsen avhenger av om sykkelen var et kjøretøy med eller uten motor.

Elektriske sykler kan visstnok klassifiseres i to grupper: de som gis et tillegg i skyvkraften, men som ikke fungerer uten å bli tråkket, og de som fungerer uten tråkkebevegelse når batteriet er ladet. Den første kategorien regnes som sykkel, den andre gruppen regnes som motorsykkel.

Det er opplyst at Karis sykkel fikk et tilskudd til skyvkraften i oppoverbakke. Jeg forstår dette slik at sykkelen var avhengig av å bli tråkket. Den elektriske tilleggskraften kan betegnes som lovlig «doping». Den ga Kari «sterkere» bein. Sykkelen er derfor ikke å regne som motorkjøretøy. Det er derfor § 21 som eventuelt skal brukes.

Gjerningsbeskrivelsen i vegtrafikkloven § 21 er å føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte. Forsøk er her likestilt med «føre», det vil si at forsøk er fullbyrdet forbrytelse. Straffeloven § 16 kommer ikke til anvendelse. Det er opplyst at Kari hadde drukket «mye champagne». Jeg antar derfor at hun var uskikket til å sykle ute i trafikken.

Et annet spørsmål er om vegtrafikkloven gjelder i dette tilfellet. Etter § 1 gjelder vegtrafikkloven annen ferdsel enn med motorvogn bare på veg der alminnelig ferdsel med motorkjøretøyer er tillatt, altså på veg med offentlig trafikk. Det er opplyst at politiet oppdaget Kari mens hun lappet slangen. Det antas at dette skjedde før kjøringen og før hun hadde kommet seg ut på vegen. Siden hun ennå ikke hadde ført sykkelen ut på vegen, kan det argumenteres med at vegtrafikkloven ikke gjelder.

Siden § 21 også forbyr forsøk, oppstår spørsmålet om Kari hadde startet et forsøk på å føre sykkelen på offentlig veg. Skal dette være straffbart, må forsøket være påbegynt, det vil si at Kari har foretatt seg noe som leder direkte mot utførelsen. Ved å lappe sykkelen har hun vel det. Lapping var en nødvendig handling for å kunne sykle hjem. Jeg har derfor kommet til at det foreligger hjemmel for å straffe for forsøk på promillekjøring med sykkel.

Straffrihetsgrunn er ikke tema. I spørsmålet om tilregnelighet skal Kari bedømmes som edru, jf. § 20(2). Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. Hun hadde hensiktsforsett om å fullbyrde promillekjøringen.

Alle straffevilkår er oppfylt. Kari kan straffes.

5.2.23

Læreren har løsningsforslag.

5.2.24

Læreren har løsningsforslag.